Tanntråd og brukeropplevelse

Konsekvensen av manglende forskning og grunnarbeid kan være ulike. For det første er det en påminner om at vi ikke blindt skal godta anbefalinger og retningslinjer som påståelig kommer fra forskning. For det andre er det en påminner om at manglende forskning og grunnarbeid ikke bare får negativ omtale men kan få store økonomiske konsekvenser da grunnlaget for videre arbeid er bygget på tilfeldigheter og synsing.

Anbefaling uten støtte i forskning

I Dagbladet 3. august fikk vi lære at ingen forskning viser gevinst av tanntråd (http://www.dagbladet.no/nyheter/ingen-forskning-viser-gevinst-av-tanntrad/60356813). Det viser seg at effekten av bruk av tanntråd aldri er blitt forsket på! I andre saker kan vi høre at forskning blir brukt i argumenter og markedsføring, selv om det aldri ble funnet støtte for påstandene. Det har i de siste årene kommet frem flere tilfeller hvor forskningen har vært mangelfull og feilaktig.

Forskning er ikke alltid samsvarende med kvalitet

Hva har dette med brukeropplevelse å gjøre? Jo, vi som jobber med brukeropplevelse blir stadig møtt av myter og påstander om brukeropplevelse som ofte er:

  1. ikke forsket på eller
  2. forsket for lite på eller
  3. forsket på og ikke funnet støtte for men blir likevel brukt som argumenter.

Det er veldig lett å si «forskning viser at…» og man blir automatisk gitt høyere troverdighet.

Det er veldig lett å si «forskning viser at…» og man blir automatisk gitt høyere troverdighet. En laboratoriefrakk er ikke samsvarende med kunnskap, men vi er ganske lett å påvirke av slike triks.

Ta f.eks. myten om at brukere husker 7 +- 2 ting og at det derfor ikke bør være mer enn 7 elementer i en meny eller liste. Det er flere varianter av denne og alle peker tilbake til en forskning utført av George A. Miller i 1956, se http://psychclassics.yorku.ca/Miller/. Få har nok lest denne og langt færre forstått konklusjonen eller forutsetningene for den. For å kort summere opp forskningen så gjelder dette om man får se et antall ting og så blir de tatt bort, da vil man huske 7 +- 2 ting. Men å se på en meny på en skjerm er ikke en sammenlignbar situasjon da man ser på alle elementene hele tiden uten at de blir tatt bort. Og da handler det mer om hvordan man kan forholde seg til og skape forståelse av alle de tingene man ser. Her kommer det mange flere neurologiske prinsipper i bildet enn bare hukommelse. Se andre myter på http://uxmyths.com/.

Hvor vidt man kan huske og relatere seg til f.eks. antall menypunkter eller elementer i en liste er avhengig av ting som brukerens situasjon, bakgrunn, tid, interesse, kunnskap, forventning osv. Ta denne listen f.eks.

  1. Kasper
  2. Jesper
  3. Jonatan
  4. Tante Sofie
  5. Politimester Bastian
  6. Barberer Sørensen
  7. Kamomilla
  8. Tobias i tårnet

Den er lett å huske for de fleste foreldre. Men den samme brukergruppen ville slitt med både å huske og forstå en liste som mange farmasøyter ville finne enkel:

  1. Basiron
  2. Dalacin
  3. Differin
  4. Finacea
  5. Skinoren
  6. Zalna

Skulle den første gruppen (foreldre) trenge å forholde seg til denne listen så må det gis supplerende informasjon som hjelper brukeren i å forstå og bruke listen. F.eks.

Medikamenter for behandling av kviser (Akne):

  1. Basiron (krem, reseptfri)
  2. Dalacin (antibiotikum, tabeletter, reseptbelagt)
  3. Differin (…)
  4. Finacea (…)
  5. Skinoren (…)
  6. Zalna (…)

I lyset av dette er det lettere å forstå behovet for å forske på og analysere målgruppene og deres behov, situasjon, handlinger osv.

I UX er forskning og undersøkelser ryggraden

For å lage god brukeropplevelse – en løsning som er nyttig og meningsfull for brukeren – så er det veldig viktig med relevant forskning eller undersøkelser og analyse. Man kan selvsagt ha flaks og stole på «magefølelsen» sin, men forfattere som Daniel Kahneman (Thinking fast and slow) har vist at magefølelser og intuisjon ofte er feil. Tør du å sette i gang et prosjekt og bygge en løsning som er delvis basert på flaks og synsing?

Relevant forskning behøver ikke koste mye.

Relevant forskning behøver ikke koste mye. Du må derimot gjøre en viss investering både tidsmessig og ressursmessig.

De som skal bruke løsningen må faktisk sette av tid til å forklare hva de vil ha. UX ressurser vet hva de skal spørre om så la de styre prosessen.

Tanken på hva det koster å gjøre feil burde være mer skremmende. Jeg har selv observert prosjekter igangsatt på manglende fundament.

Jesse James Garret har laget en model som viser hvordan all funksjonalitet og innhold i en løsning relaterer seg til omfang, struktur, behov, krav, strategier og målsetninger. Elementer som ikke har en definert relasjon til de andre elementene vil være med på å skape ubalanse og til slutt velte løsningen.

Se http://www.jjg.net/elements/pdf/elements.pdf.

Hvordan vi UX-ere jobber

Det er slik ubalanse vi som jobber med brukeropplevelse (UX) arbeider for å unngå. Vi er opplært til å gjøre undersøkelser og analyser som definerer strategi og målsetning for løsningen, vi definerer omfanget av den funksjonaliteten og det innholdet som kreves for å implementere dette. Vi tar det videre og skaper interaksjonsdesign og informasjonsarkitektur og -design som fullfører planen for hvordan løsningen skal tilfredstille bruken og leverandøren. Dette arbeidet tester vi på ekte brukere og gjør nødvendige justering for å lage spesifikasjoner til løsningen som er bygget på forskning og undersøkelser – ikke på synsing og tilfeldigheter. På denne måten skaper vi verdier og ikke kostnader.

Ingenting slår fakta

Hva med brukeropplevelse da? Skal vi kanskje investere litt i det også da?

Det å bruke tanntråd er en lav risiko og liten kostnad sier de i artikkelen. Vi er komfortable med å be folk om å gjøre det, sier Tannlege Tim Iafolla i artikkelen over. Hva med brukeropplevelse da? Skal vi kanskje investere litt i det også da? Få fakta på bordet så er alt klarere, sikrere og gir det beste grunnlaget for å skape verdier.

 


Øyvind Brande-Lien
Sjefskonsulent og praksisleder UX i Ciber 

Øyvind har jobbet med og hatt en stor faglig interesse for UX siden 1996. Han har deltatt i veldig mange prosjekter av ulike størrelse og har lang erfaring med å sette sammen metodikker for å omsette krav og behov til verdier og muligheter.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s